Speidere – vi kommer i alle aldre.
Speidere kommer i alle aldre, fra våre yngste som akkurat har startet på skolen, til pensjonistene som har jobbet et langt liv. Innholdet på møtene er nok mer varierende i de forskjellige enhetene (dvs aldersgruppene). Der de yngste trenger å få lov til å lære ved å bevege seg, klatre i trærne og bruke kroppen mer for å lære. Så ønsker gjerne de som har kommet i pensjonist alderen litt mer rolige møter. Men felles for alle møtene er at vi følger tradisjoner. Tradisjoner som for eksempel hvordan man starter og avslutter møtene våre, samt hvordan møtene blir gjennomført er mye likt, selv om leken for våre yngste er muligens erstattet av en kaffe kopp for de eldste.
Men hva skjer når man samler speidere på tvers av generasjoner? Fra våre yngste bevere til våre eldste St.Georgs gilde medlemmer? Så vi i 8.Moss fant ut at dette var noe vi ville gjøre. Kan vi lære av hverandre på tvers av generasjoner? Hvordan var speiding før i tiden kontra nåtid?
Vi startet møtene våre slik vi alltid gjør, men istedenfor «bare» bruke en enhets start av møte. Så fikk vi innblikk i den enkelte enhets tradisjon. Våre dyktige
Tropp speidere stod for flaggutrulling. I sann speider tro hadde vi så klart også bål, dog siden vi var inne, så gikk vi for en mer brannsikker variant 😊
Som en litt ekstra bonus så stilte St. Georgs Gilde med bakst som absolutt falt i smak til både store og små. Tror nok det var flere av de små ønsker flere møter hvor det blir servert slik.
Vårt eget lille museum i gangen vår!
Det ble ogs
å funnet frem flere eldre klenodier som viser hvordan speiding var før. Alt fra leirbålskapper til bøker til vandre troféene fikk komme frem i lys. Slik at både store og små kunne stille spm og mimre litt. Viste du at selv om vår uniform i dag er grå, så var den tidligere grønn? Og at den er en av de mange klenodiene som er permanent stilt ut i vårt lille museum i gangen på speiderhuset?
Med bilde
r fra de siste 70 årene i bakgrunnen, så ble det delt historier. Om hvordan var vi speidere organisert før. At inntil 1978 så var jentene og guttene egne speider grupper. Dvs det var først i 1978 hvor jenter og gutter kunne delta på samme møter. I dag tenker vi jo at det er helt naturlig at jenter og gutter kan gjøre det samme på speidermøter. Men slik var det da ikke før.
Er merkene like da og nå?
Merker er også noe som vi speidere har hatt i alle år. Men har disse endret seg? Svaret er både ja og nei. Grunn tanken og formen til merkene er mye likt. Samtidig å er det forskjell på merkene som man tok for 40-50 år siden og de man tar i dag. Alle merkene forteller fremdeles noe om den enkelte speider. Ikke bare hvilke ferdigheter som man har jobbet med og klarer, men også hvilken rolle man har i gruppen og enheten. Men også disse merkene har endret seg gjennom tiden.
Personlige erfaringer og historier.
I tillegg så ble det delt personlige historier og erfaringer fra turer og møter man har vært med på. Hvor ofte hører man godt voksene fortelle om hvordan forsøket med å lage kaffe endte med at flammene rakk helt opp til pipa, og at alle rundt humrer litt i latter for gjenkjennelsen i den erfaringen. Eller om speiderkjæresten man fikk på leir og turer, og igjen gjenkjennelse smilet som brer seg blant de fleste til stede 😊
Som en avslutning så ble flagget rullet inn og vi hadde vår felle avslutning som vi har i både Bevere, Flokk og Tropp i form av bålsangen.
Håper og tror at både våre eldste, yngste og alle i mellom hadde et godt møte. Takk til alle som kom og delte historier, god bakst og var med på å lage et flott speidermøte. Forhåpentligvis så kan vi gjenta dette igjen. For slike møter på tvers av generasjoner gir mye erfaringer og lærdom til oss alle uansett alder.
